AI omskriver reglene for SEO, unge flykter fra skjermen, og merkevarer må bygge tillit som aldri før – hva betyr dette for deg? I denne episoden av Markedslønsj deler seniorrådgiver i Opinion, Christina "Titti" Smitt de viktigste trendene fra årets Trendrapport. Vi ser nærmere på hva som skaper vekst (og fall) for merkevarer i året som kommer. Hosted on Acast. See for more information.
Vi er mer optimistiske enn på lenge, men Temu og falske nettbutikker utfordrer tilliten. Samtidig drikker barn på vei til førskolen "back to school"-smoothies, mens bestemor reiser på luksusferie. Her er trendene som definerer 2025.
Det er en tradisjon nå. Hvert år setter Linn Skulstad fra Markedssjefene seg ned med Christina "Titti" Smith, seniorrådgiver i Opinion, for å ta temperaturen på den norske forbrukeren. Og i 2025 er temperaturen høyere enn på lenge.
– Vi har aldri hatt så høye forventninger og tillit til fremtiden siden desember 2021, slår Smith fast.
Etter år med krig, strømkrise, rentehevinger og generell dyrtid, har optimismen begynt å krype tilbake. Men selv om humøret stiger, har årene med smalhans satt spor.
– Vi kjenner det fortsatt på lommeboken. Vi er veldig opptatt av pris og kalkulerer beslutningene våre nøyere enn før, forklarer hun.
Denne prisbevisstheten har en bakside. Økonomi trumfer ofte etikk, noe som har ført til en eksplosjon i handel fra den kinesiske lavprisgiganten Temu. Samtidig gjør AI det enklere enn noen gang å svindle norske forbrukere.
Smith trekker frem eksempelet med nettbutikken "Anne Johansen".
– Den ser tilsynelatende så norsk ut. Fine nyanser, pene farger og en modell som ser ekte ut. Men ser du nærmere, er alt totalt fake. AI gjør at slike butikker etableres over en lav sko, advarer hun.
For seriøse norske merkevarer betyr dette at tillit er den nye valutaen. Godt språk, synlig kontaktinformasjon og organisasjonsnummer er ikke lenger bare formaliteter, men kritiske bevis på at du faktisk eksisterer.
En av de mest interessante trendene i 2025 er at alder betyr mindre. Generasjonene nærmer seg hverandre i holdninger, verdier og interesser.
– De unge er ikke i like stor opposisjon til foreldrene sine som før. Teknologien bringer folk sammen på tvers av generasjoner, og arbeidslivet er mer fleksibelt, sier Smith.
Dette betyr at markedsførere må slutte å segmentere blindt på alder og heller se på interesser. Men det finnes unntak. Generasjon Z (14–28 år) skiller seg fortsatt ut. De er digitalt innfødte, men også preget av et voldsomt perfeksjonspress.
Mens de eldre generasjonene blir likere, driver algoritmene en kile mellom unge gutter og jenter. Og presset på utseende og livsstil kryper stadig nedover i alder.
– Vi ser en markant økning i innhold som promoterer livsstil mot barn. I USA tilbyr spa nå "back to school facials" for barn som skal begynne på skolen. Det er helt drøyt, sier Smith.
Dette skaper en generasjon som er "sykelig selvopptatte", ifølge Smith. De fokuserer innover på det de kan kontrollere – egen kropp, egen økonomi – fordi verden utenfor føles ukontrollerbar med krig og klimakrise.
I den andre enden av skalaen finner vi vinnerne i 2025: Seniorene. Innen 2033 vil det være flere eldre enn mindreårige i Norge. Og disse seniorene er ikke som før.
– For markedsførere er disse en gullgruve. De er økonomisk generøse, mindre sparsomme, har god helse og vil reise og nyte livet. De ser på aldring som et hederstegn og er ikke flaue over seg selv, sier Smith.
Denne gruppen representerer en enorm kjøpekraft, og å satse på dem er ikke bare smart for business, men også samfunnsøkonomisk lønnsomt. Aktive eldre gir bedre folkehelse.
Til tross for optimismen, hviler det en skygge over den digitale hverdagen. Hele 44 prosent av nordmenn føler seg ensomme, og skjermen får mye av skylden.
– Vi ser at skjermen får oss til å få den vonde ensomheten, fordi vi ikke klarer å være sammen med oss selv lenger. Men det er en motreaksjon på gang, sier Smith.
Folk søker nå fysiske fellesskap uten skjerm. Smith trekker frem fenomenet "pubkor" som sin egen beste kundeopplevelse det siste året.
– 500 vilt fremmede mennesker møtes på pub for å synge en låt trestemt i fire timer. Ingen mobiler, bare fokus. Det er nesten frelsende, forteller hun entusiastisk.
Dette lærte vi av samtalen med Christina “Titti” Smith: