T-shaped-kompetanse snakkes mer og mer om. Men hva betyr det egentlig å være T-formet, og er det denne modellen vi markedsførere bør rigge oss etter? I denne episoden møter Linn futurist og digitaliseringsekspert Eirik Normann Hansen, som utfordrer ideen om at spesialisering alltid er veien å gå. Han løfter frem generalistene, brobyggerne og de som ser helheten ,og forklarer hvorfor akkurat denne kompetansen kan bli avgjørende for deg som markedsfører. Vi snakker blant annet om: Hva T-shaped faktisk innebærer Når spesialisering går fra å være en styrke til å bli en svakhet Hvordan man bygger team som både har dybde og bredde"
Du kan ikke lenger bare være "reklamefilm-mannen". Hvis du ikke forstår hva som skjer i nabobåsen, er du i ferd med å bli utdatert. Futurist Eirik Norman Hansen mener fremtidens vinnere er T-formede. men advarer mot å tro at generalister kan alt.
– Jeg hater begrepet "kreativ". Det er blitt støvete. Mange kaller seg kreative bare fordi de har klart å lage en liten "ny" greie. Men ekte kreativitet handler om problemløsning og innovasjon, sier Eirik Norman Hansen.
I denne episoden av Markedslønsj møter programleder Linn Skulstad teknologientusiasten som har gjort det til sitt levebrød å spå fremtiden. Men denne gangen handler det ikke om flyvende biler, men om deg og meg. Og jobben din.
Hansen introduserer begrepet "T-formet kompetanse". Tenk deg bokstaven T. Den loddrette streken er dybden din – spisskompetansen du har brukt år på å bygge opp. Den vannrette streken på toppen er bredden – evnen til å forstå og samarbeide med andre fagfelt.
– Før var vi produksjonsorienterte. Noen lagde tekst, noen kodet, noen designet. Nå griper alt inn i hverandre. En tekstforfatter må forstå dataanalyse, og en designer må forstå begrensningene i HTML, forklarer Hansen.
Men han advarer mot å tro at T-formet betyr at alle skal kunne alt.
– Hvis du bare har bredden, er du ikke en T, da er du en bindestrek. Vi trenger fortsatt eksperter som har gravd seg dypt ned.
Hansen underviser på Høyskolen Kristiania og ser en tydelig endring hos studentene. De mangler erfaringen til seniorene, men de har noe annet.
– De er født litt T-formet. De trenger ikke lære seg hvordan TikTok fungerer eller hvorfor et budskap må tilpasses Snapchat. Det ligger i ryggmargen deres.
Utfordringen for seniorene blir da å ikke avfeie de unge, men heller ikke tro at de kan alt. De unge mangler ofte den tunge fagkunnskapen som kreves for å se forskjell på en god idé og en blaff.
Kunstig intelligens er elefanten i rommet. Hansen er en teknologioptimist, men han rister på hodet av ledere og markedsførere som blindt stoler på verktøyene.
– For Guds skyld, ikke spør ChatGPT om hvordan du skal gjøre jobben din og forhold deg til svaret som en fasit. Den er basert på historiske data. Den har ikke intuisjon, erfaring eller kritisk sans.
Han peker på en undersøkelse som viser et gapende hull mellom ledelsens forventninger og ansattes virkelighet. Over 90 prosent av ledere forventet at AI skulle øke effektiviteten. 70 prosent av de ansatte opplevde det motsatte.
– Hvorfor? Fordi de ikke hadde en plan. De fikk ikke opplæring. De trodde det bare var å trykke på en knapp.
For å bryte ut av de gamle siloene og timeprismodellene, har Hansen og kollegene hans eksperimentert med nye forretningsmodeller. I stedet for å bruke 150 timer på å skrive et tilbud som ingen egentlig leser, begynte de å spørre kundene:
"Kan vi ikke bare bruke de 150 timene på å gjøre jobben? Så kan dere vurdere om det var verdt det etterpå?"
– Det krevde mot, men resultatene var ofte magiske. Kundene betalte som regel 80 prosent av fullpris selv om de ikke måtte, og vi fikk jobben videre fordi vi hadde bevist verdi, ikke bare skrevet om den.
Hvis du vil være relevant om tre år, er det ifølge Hansen fire områder du bør ha kontroll på i toppen av T-en din:
– Vi har ikke tid til å synes at ting er skummelt lenger. Du må bare begripe hva dette betyr for deg, avslutter han.